Tror svensk røykelov kan komme til Norge
Av Andreas Løf - 10.07.19
Tobakksforsker Karl Erik Lund mener helseargumentene for å innføre utendørs røykeforbud er tynne, og sier økt avgift er bedre hvis man vil ha folk til å stumpe røyken. Likevel tror han et nytt forbud kan komme. Lund, som er seniorforsker på tobakk og rusmidler for Folkehelseinstituttet (FHI), er noe delt i synet på utendørsforbudet mot røyk som ble innført i Sverige fra og med 1. juli i år.
– Eksponering over tid for passiv røyking inne kan medføre helseplager. Da Dagfinn Høybråten innførte røykeloven var begrunnelsen å hindre at serveringspersonale ble syke på jobben, sier Lund til VG. Han mener man ikke kan påkalle helseargumenter i samme grad for å forby røyking utendørs.
– Astmatikere og allergikere kan få akutte reaksjoner, men for de fleste av oss vil tobakksrøyk i utendørsluft ikke være spesielt farlig, sier han.
– Mange synes likevel det er ubehagelig eller vi liker ikke synet av røyking. I vårt tobakksfiendtlige samfunn ser dette ut til å være nok for å fordrive røykerne fra enda en sosial arena, legger han til.
Dersom målet er å få den lille gruppen gjenværende fastrøykende til å slutte, mener han økt tobakksavgift vil være mer hensiktsmessig.
Får støtte fra WHO og direktorat
I desember sendte Helsedirektoratet en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet med ti foreslåtte tiltak for å redusere sykdom og bedre folkehelsen.
– Det har vi ikke vurdert. Vi har sett på hva som er de mest effektive tiltakene, med spesiell vekt på hva som er foreslått av WHO, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, til VG. På toppen av WHOs liste over mest effektive tiltak, er økte avgifter på tobakk. Generalsekretæren i Kreftforeningen har også tatt til orde for dette. I Norge har kostnaden for tobakksvarer sett mot inntekt stått ganske stille siden 1970-tallet. Per i dag utgjør tobakksavgiften 63 prosent av prisen, og WHO anbefaler at den utgjør 70 prosent. Ifølge Helsedirektoratets beregninger kan en økning i tobakkspriser på 10 prosent gi en nedgang i konsum på over fem prosent.
Bytter til snus
Andelen fastrøykende har gått jevnt ned både i Norge og Sverige siden begynnelsen av 70-tallet. I dag er andelen fastrøykende i Norge på 12 prosent, mens den i Sverige er på 7 prosent. Størst andel fastrøykende er det i aldersgruppen 45–64 år (16 prosent). På den annen side røyker kun 3 prosent av de yngste (16–24 år). På begynnelsen av 90-tallet røykte over 30 prosent i denne aldersgruppen. Tobakksbruken samlet har imidlertid ikke gått ned like mye. Røykerne har i stor grad byttet til snus, som siden 2009 har vært mer populært enn sigarett både blant unge menn og unge kvinner.
Snusbruken er også høy i Sverige, og Lund tror nettopp det er grunnen til at svenske myndigheter så lett har kunnet innføre utendørsforbudet.
Les hele saken her.
Tobakksforsker Karl Erik Lund mener helseargumentene for å innføre utendørs røykeforbud er tynne, og sier økt avgift er bedre hvis man vil ha folk til å stumpe røyken. Likevel tror han et nytt forbud kan komme. Lund, som er seniorforsker på tobakk og rusmidler for Folkehelseinstituttet (FHI), er noe delt i synet på utendørsforbudet mot røyk som ble innført i Sverige fra og med 1. juli i år.
– Eksponering over tid for passiv røyking inne kan medføre helseplager. Da Dagfinn Høybråten innførte røykeloven var begrunnelsen å hindre at serveringspersonale ble syke på jobben, sier Lund til VG. Han mener man ikke kan påkalle helseargumenter i samme grad for å forby røyking utendørs.
– Astmatikere og allergikere kan få akutte reaksjoner, men for de fleste av oss vil tobakksrøyk i utendørsluft ikke være spesielt farlig, sier han.
– Mange synes likevel det er ubehagelig eller vi liker ikke synet av røyking. I vårt tobakksfiendtlige samfunn ser dette ut til å være nok for å fordrive røykerne fra enda en sosial arena, legger han til.
Dersom målet er å få den lille gruppen gjenværende fastrøykende til å slutte, mener han økt tobakksavgift vil være mer hensiktsmessig.
Får støtte fra WHO og direktorat
I desember sendte Helsedirektoratet en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet med ti foreslåtte tiltak for å redusere sykdom og bedre folkehelsen.
– Det har vi ikke vurdert. Vi har sett på hva som er de mest effektive tiltakene, med spesiell vekt på hva som er foreslått av WHO, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, til VG. På toppen av WHOs liste over mest effektive tiltak, er økte avgifter på tobakk. Generalsekretæren i Kreftforeningen har også tatt til orde for dette. I Norge har kostnaden for tobakksvarer sett mot inntekt stått ganske stille siden 1970-tallet. Per i dag utgjør tobakksavgiften 63 prosent av prisen, og WHO anbefaler at den utgjør 70 prosent. Ifølge Helsedirektoratets beregninger kan en økning i tobakkspriser på 10 prosent gi en nedgang i konsum på over fem prosent.
Bytter til snus
Andelen fastrøykende har gått jevnt ned både i Norge og Sverige siden begynnelsen av 70-tallet. I dag er andelen fastrøykende i Norge på 12 prosent, mens den i Sverige er på 7 prosent. Størst andel fastrøykende er det i aldersgruppen 45–64 år (16 prosent). På den annen side røyker kun 3 prosent av de yngste (16–24 år). På begynnelsen av 90-tallet røykte over 30 prosent i denne aldersgruppen. Tobakksbruken samlet har imidlertid ikke gått ned like mye. Røykerne har i stor grad byttet til snus, som siden 2009 har vært mer populært enn sigarett både blant unge menn og unge kvinner.
Snusbruken er også høy i Sverige, og Lund tror nettopp det er grunnen til at svenske myndigheter så lett har kunnet innføre utendørsforbudet.
Les hele saken her.
Har vi passert lungekrefttoppen blant kvinner?
Av Giske Ursin - 27.10.18
Ratene for lungekreft har lenge vært vakt bekymring – men nå kan det være bedring i sikte. For første gang i Kreftregisterets historie aner forskerne en nedgang i den totale forekomsten av lungekreft blant kvinner.
For 2017 har Kreftregisteret registrert 1509 tilfeller av lungekreft blant kvinner. Dette antallet er lavere enn tallene i både 2016 og 2015. Også ratene, antall tilfeller per 100.000 kvinner, var høyere de foregående årene. Dersom nedgangen viser seg å fortsette, så blir 2015 det året der kvinner nådde sin høyeste forekomst av lungekreft, med 1530 tilfeller, og en rate på 55 tilfeller per 100.000 kvinner.
Lungekreft oppstår i hovedsak blant røykere, og fremfor alt blant personer med lang og tung røykehistorikk. Andelen røykere i Norge har stupt kraftig de siste tiårene, og i de yngste aldersgruppene er det nå svært få som røyker. Blant de eldre er det imidlertid alt for mange som fortsatt røyker, mener Kreftregisterets direktør. Hun understreker at arbeidet med å fremme røykeslutt må fortsette med full styrke, ikke minst når det gjelder de godt voksne røykerne.
– Den raskeste måten å få ned lungekrefttallene på nå, er at så mange som mulig av dagens 50-60 år gamle røykere stumper røyken. Gjør de det, unngår de den voldsomme risikoøkningen de ellers vil få ved å fortsette å røyke. En 60-åring som slutter å røyke har høyere kreftrisiko enn en som aldri har røkt, men slipper den helt enorme risikoøkningen som fortsatt røyking innebærer, sier Ursin.
Hun legger til at studier viser at kvinner kan se ut til å tåle røyk dårligere enn menn gjør - selv om det forstatt mangler en del kunnskap på dette området.
– Når vi ser på den belastningen lungekreft fører med seg, både for den enkelte pasient og deres nærmeste, men også for helsevesenet og samfunnet, så er det tydelig vi bør gå langt i å støtte og hjelpe de som ønsker å stumpe røyken, sier hun.
Med et fortsatt fokus på forebygging og røykeslutt, håper Ursin at denne ferske nedgangen i lungekreft blant kvinner ikke bare er tilfeldigheter, men at den er starten på en ny trend.
Les hele saken her.
Ratene for lungekreft har lenge vært vakt bekymring – men nå kan det være bedring i sikte. For første gang i Kreftregisterets historie aner forskerne en nedgang i den totale forekomsten av lungekreft blant kvinner.
For 2017 har Kreftregisteret registrert 1509 tilfeller av lungekreft blant kvinner. Dette antallet er lavere enn tallene i både 2016 og 2015. Også ratene, antall tilfeller per 100.000 kvinner, var høyere de foregående årene. Dersom nedgangen viser seg å fortsette, så blir 2015 det året der kvinner nådde sin høyeste forekomst av lungekreft, med 1530 tilfeller, og en rate på 55 tilfeller per 100.000 kvinner.
Lungekreft oppstår i hovedsak blant røykere, og fremfor alt blant personer med lang og tung røykehistorikk. Andelen røykere i Norge har stupt kraftig de siste tiårene, og i de yngste aldersgruppene er det nå svært få som røyker. Blant de eldre er det imidlertid alt for mange som fortsatt røyker, mener Kreftregisterets direktør. Hun understreker at arbeidet med å fremme røykeslutt må fortsette med full styrke, ikke minst når det gjelder de godt voksne røykerne.
– Den raskeste måten å få ned lungekrefttallene på nå, er at så mange som mulig av dagens 50-60 år gamle røykere stumper røyken. Gjør de det, unngår de den voldsomme risikoøkningen de ellers vil få ved å fortsette å røyke. En 60-åring som slutter å røyke har høyere kreftrisiko enn en som aldri har røkt, men slipper den helt enorme risikoøkningen som fortsatt røyking innebærer, sier Ursin.
Hun legger til at studier viser at kvinner kan se ut til å tåle røyk dårligere enn menn gjør - selv om det forstatt mangler en del kunnskap på dette området.
– Når vi ser på den belastningen lungekreft fører med seg, både for den enkelte pasient og deres nærmeste, men også for helsevesenet og samfunnet, så er det tydelig vi bør gå langt i å støtte og hjelpe de som ønsker å stumpe røyken, sier hun.
Med et fortsatt fokus på forebygging og røykeslutt, håper Ursin at denne ferske nedgangen i lungekreft blant kvinner ikke bare er tilfeldigheter, men at den er starten på en ny trend.
Les hele saken her.
VG avslører: Myndighetene overvåker ikke norske sigaretter
Av Martin Holvik, Monica Flatabø og Marie Kingsrød - 15.09.18
VG skriver i dag at Norske helsemyndigheter aldri har testet sigaretter i egne røykemaskiner. De ti siste årene er det heller ikke er skrevet rapporter om innholdet i norske sigaretter, slik Helsedirektoratet plikter å gjøre. Nå vil statsråden ta grep.
Nye resultater avslører ulovlige nivåer av helseskadelige stoffer når ventilasjonshullene på siden av filtrene blokkeres, tilnærmet slik fingrene og lepper dekker hullene når folk røyker. VG kan i dag avsløre – etter omfattende innsyn i dokumenter – at norske helsemyndigheter de siste 20 årene har fått flere varsler om ventilasjonshullene og ISO-målemetoden. Likevel tester ikke norske helsemyndigheter sigaretter i egen regi. Konklusjonen var klar:
«Dette synes å være den viktigste metoden for å manipulere verdiene på nikotin, tjære og karbonmonoksid som registreres ved maskinrøyking».
Folkehelseministeren har nå tatt kontakt med EU-nabolandene Sverige, Danmark, Finland og Island. Kommende uke møtes representanter for landene på Island. På agendaen står endring av målemetodene for tobakk.
Les hele saken her.
Nye resultater avslører ulovlige nivåer av helseskadelige stoffer når ventilasjonshullene på siden av filtrene blokkeres, tilnærmet slik fingrene og lepper dekker hullene når folk røyker. VG kan i dag avsløre – etter omfattende innsyn i dokumenter – at norske helsemyndigheter de siste 20 årene har fått flere varsler om ventilasjonshullene og ISO-målemetoden. Likevel tester ikke norske helsemyndigheter sigaretter i egen regi. Konklusjonen var klar:
«Dette synes å være den viktigste metoden for å manipulere verdiene på nikotin, tjære og karbonmonoksid som registreres ved maskinrøyking».
Folkehelseministeren har nå tatt kontakt med EU-nabolandene Sverige, Danmark, Finland og Island. Kommende uke møtes representanter for landene på Island. På agendaen står endring av målemetodene for tobakk.
Les hele saken her.